"St. Croix. Navnet skyltes opprinnelig Colombus som kalte øya opp etter det hellige kors uten å vite at tusener av mennesker siden skulle korsfestes på dens marker. Her nådde slaveriet og sukkerdyrkingen sitt høydepunkt i dansketiden. Nå dyrkes ikke jorden lenger. På den østlige delen har salte passatvinden etset vegetasjonen bort fra landskapet, men på den flate sletten som ligger midt på øya i le av fjellene i nord, vokser sukkerrørene stadig vilt. Den vestlige delen er dekket av tropisk skog med mahogni, susak, guava, kapok-, trompet- og pistoltrær, stinktrær, baytrær og pukkenholt. De to byene, Christiansted på nordkysten og Frederiksted på vestkysten, preges ikke så sterkt av turismen som Charlotte Amalia. Her hersker en stille, provinsiell atmosfære. På kirkegårdene står hvite marmorstener hvor tropesolen har forvitret et elsket, nå ukjent navn som ender på -sen. Den brå stagnasjonen som fulgte den raske oppblomstringen har bevart byene intakt med deres klassisistiske palèer og kirker, slik at man her ferdes i et dansk gullaldermiljø som man knapt finner maken til hjemme.

Fra "Slavenes øyer" av Thorkild Hansen