My Photo
Name:
Location: Oslo, Oslo, Norway

Livet er en reise. Jeg tror at vi mennesker er et produkt av våre opplevelser. Denne bloggen ble først og fremst opprettet som en dagbok for sanselige inntrykk underveis på turer jeg oftest utfører på egenhånd. Høst og tidlig vinter i 2019 la jeg ut på en 10 ukers reise gjennom Malta, Kypros, Libanon, Jordan og Oman. Det meste av turen ble gjennomført på egenhånd. Unntakene var i Jordan der venninne Anne-Kari var sammen med deg de fleste dagene, og Oman der kollega Kristin møtte meg for 10 dager. Jeg fløy av gårde den 12. oktober og kom hjem en mørk, våt og ugjestmild førjulsdag; 20. desember. Så kom 2020 og en pandemi som satte stopper for videre globetrotting. Har i alle fall fått dokumentert en soloreise til Andøya og Vesterålen. Nå er det mer i vente. Et nytt ord er kommet ut av pandemien. Workation. Passer meg utmerket. Har stor tro på at med god planlegging vil jeg kunne reise, oppleve og jobbe samtidig.

Sunday, June 11, 2006

Den heldige tømmerhuggeren


Det var en gang en tømmerhugger som søkte jobb i et tømmerhuggerfirma. Lønnen var god og arbeidsbetingelsene enda bedre, så tømmerhuggeren bestemte seg for å gjøre en best mulig innsats.
Den første dagen presenterte han seg for arbeidslederen, som ga han en øks og tildelte han et område av skogen for å hugge.
På en eneste dag hugget han 18 trær.
- Gratulerer, sa arbeidslederen. - Fortsett slik.
Tømmerhuggeren ble oppmuntret av arbeidslederens ros, og bestemte seg for å jobbe enda hardere neste dag. Derfor la han seg tidlig den kvelden.
Neste morgen sto han opp før alle andre og dro ut i skogen.
Men på tross av anstrengelsene klarte han ikke å hugge mer enn femten trær.
"Jeg er nok sliten," tenkte han. Så han bestemte seg for å legge seg ved solnedgang.
Han sto opp i grålysningen, fast bestemt på å slå rekorden sin på 18 trær. Men den dagen klarte han ikke engang halvparten.
Den neste dagen hugget han sju, så fem, og den siste dagen holdt han på hele ettermiddagen med sitt andre tre.
Tømmerhuggeren var bekymret for hva arbeidslederen ville si, så han fortalte han hva som foregikk og sverget dyrt dyrt og hellig at han jobbet så hardt at han nesten hadde besvimt.
Da spurte arbeidslederen ham: - Når slipte du øksen sist?
- Slipte? Jeg har ikke hatt tid til å slipe den: Jeg har vært altfor opptatt med å hugge trær.
Hentet fra "99 gullmynter" av Jorge Bucay

0 Comments:

Post a Comment

<< Home